Vedtekter for Sameiet Drivhusvegen
Vedtektene er fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet, sist endret i årsmøte 29.05.2020
- Navn
1-1 Navn og opprettelse
Sameiets navn er Sameiet Drivhusvegen. Sameiet er opprettet ved seksjoneringsbegjæring tinglyst den 31.03.17.
1-2 Hva sameiet omfatter
Sameiet består av 60 boligseksjoner og 1 næringsseksjon på eiendommen gnr. 103, bnr. 1670 i Trondheim kommune. Næringsseksjonen består av parkeringsplassene på bakkeplan (22 stk) til bruk for seksjonseiers næringsvirksomhet på naboeiendommen.
Sameiets adkomst til parkering skjer over naboeiendommen i henhold til tinglyst adkomstrett.
Den enkelte bruksenhet består av en hoveddel, samt eventuelt en eller flere seksjonerte tilleggsdeler. Hoveddelen består av en klart avgrenset og sammenhengende del av bebyggelsen på eiendommen. Seksjonerte tilleggsdeler omfatter bod i parkeringskjeller.
Fastsettelse av boligseksjonenes sameiebrøk bygger på leilighetenes bruksareal eks evt. tilleggsarealer og balkonger, oppmålt fra tegning. Næringsseksjonens andel er fastsatt basert på verdiforholdet mellom boligdelen og næringsdelen. Eierbrøken kan avvike fra faktisk, areal og kan ikke legges til grunn for arealberegning.
De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal.
- Rettslig råderett
2-1 Rettslig råderett
Den enkelte sameier rår som en eier over seksjonen og har full rettslig råderett over sin seksjon, herunder rett til overdragelse, utleie og pantsettelse, med mindre noe annet følger av lov eller disse vedtektene.
Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 60 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende.
Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold for boligseksjonene. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr til forretningsfører for sameiet.
Ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner. Dette gjelder ikke for staten, fylkeskommuner, kommuner samt selskaper og organisasjoner som eies eller kontrolleres av stat, fylkeskommune eller kommune og som har til formål å skaffe boliger, som kan erverve flere seksjoner. Det samme gjelder institusjoner eller sammenslutninger med samfunnsnyttig formål som har til formål å skaffe boliger samt arbeidsgiver som skal leie ut seksjonene til sine ansatte.
2-2 Råderett over parkeringsplasser på fellesareal
Sameiet disponerer til sammen 72 parkeringsplasser i parkeringskjeller som er fellesareal. Alle boligseksjoner har bruksrett til en parkeringsplass i parkeringskjeller, med unntak av seksjonene 30, 38, 57 og 60 som har bruksrett til to parkeringsplasser.
I tillegg eier sameiet tre HC-plasser som disponeres av seksjonseiere med gyldig HC- bevis. De som får tildelt HC-plass plikter å fristille sin opprinnelige plass, slik at den kan benyttes av sameiet. Styret behandler søknader om HC-plass og administrerer bytter mellom seksjonseierne. Styret fastsetter bruk av de tre parkeringsplassene som til enhver tid disponeres av sameiet.
Utbygger har rett til å selge de øvrige parkeringsplassene og rettigheten skal inntas i vedtektene og ved salg knyttes til gjeldende seksjon. Rettigheten kan ikke endres uten utbyggers samtykke.
Parkeringsplassene kan ikke selges separat men følger til enhver tid med seksjonen ved salg. Midlertidig utleie og interne bytter er betinget av styrets samtykke. Utleie kan kun skje til seksjonseiere i Sameiet Drivhusvegen.
Øvrige bytter av parkeringsplasser skal godkjennes av de seksjonseiere det gjelder.
Styret har ansvar for å tilrettelegge for lading av elbil og ladbare hybrider på parkeringsarealet og fastsetter bruksregler og leievilkår.
- Bruken av fellesarealene og den enkelte bruksenhet
3-1 Rett til bruk
(1) Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.
Eier av næringsseksjonen (seksjon 27) har rett til skilting for sin virksomhet. Rettigheten gjelder på hus C 1. etasje. Næringsseksjonen gis også rett til å plassere solceller på tak av hus C, samt nødvendige føringsveier for disse. Drifts- og vedlikeholdskostnader for dette dekkes av næringsseksjonen.
Sameiet har rett og plikt til å erverve energi fra solcellene og anlegg på naboeiendommen gnr. 103, bnr. 614 til markedspris.
(2) Bruksenheten kan bare nyttes i samsvar med formålet.
(3) Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.
Følgende tiltak krever forhåndssøknad til, og samtykke fra, styret:
- Alle installasjoner på fellesarealer, herunder oppsetting/montering av parabolantenne, varmepumpe, markise o.l.
3-2 Ordensregler
Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler.
Dyrehold er tillatt så lenge det ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.
- Vedlikehold
4-1 Sameiernes vedlikeholdsplikt
(1) Den enkelte sameier skal holde bruksenheten, og andre rom/annet areal som hører bruksenheten til forsvarlig vedlike, slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Sameierne skal vedlikeholde slikt som vinduer, rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive vannklosett, varmtvannsbereder og vask, apparater og innvendige flater. Våtrom må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås.
(2) Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjoner og utskifting av slikt som rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive slik som vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv- og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer.
(3) Sameieren har også ansvaret for oppstaking og rensing av innvendige avløpsledninger både til og fra egen vannlås/sluk og fram til sameiets
felles-/hovedledning. Sameier skal også rense eventuelle sluk på verandaer, balkonger o. l.
(4) Sameieren skal holde bruksenheten fri for insekter og skadedyr.
(5) Oppdager sameieren skade i bruksenheten som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter sameieren straks å sende melding til sameiet.
(6) Sameierne kan bli erstatningsansvarlig overfor sameiet og andre sameiere for tap som følger av forsømt vedlikehold, jfr. eierseksjonsloven § 34.
(7) Eier av næringsseksjon har ansvar for vedlikehold og eventuelle skader påført bygning i hus C i forbindelse med skilting for butikk. Næringsseksjonen har i tillegg ansvaret for kostnader til vedlikehold av sin seksjon inkludert innkjøringsport og overflate golv med unntak av membran mot underliggende parkeringskjeller.
4-2 Sameiets vedlikeholdsplikt
(1) Sameiet skal holde bygninger og eiendommen for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på sameierne.
(2) Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal sameiet holde ved like. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom boligen dersom det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer.
(3) Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utskifting av vinduer, verandadører, herunder nødvendig utskifting av isolerglass, og ytterdører til boligen eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, sluk, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.
(4) Sameieren skal gi adgang til boligen slik at sameiet kan utføre sin vedlikeholdsplikt, herunder ettersyn, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er til unødig ulempe for sameieren eller annen bruker av boligen.
(5) Sameierne kan kreve erstatning fra sameiet for skader som følger av forsømt vedlikehold fra sameiet, jfr. eierseksjonsloven § 35.
- Felleskostnader, pantesikkerhet og heftelsesform
5-1 Felleskostnader
(1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne i boligdelen etter sameiebrøken.
Unntatt fra dette er kostnader til parkering og kabel TV. Dette fordeles flatt mellom boligseksjonene. Kostnader til oppvarming av boliger belastes den enkelte eier av boligseksjonene.
Sameiere med flere parkeringsplasser betaler for p-plasser i henhold til hvor mange parkeringsplasser hver sameier disponerer.
(2) Næringsseksjonen skal dekke sin forholdsmessige andel av forsikring av parkeringsplan, forretningsførerhonorar, styrehonorar og revisjon for sameiet.
Kostnader og vedlikehold relatert til skilting på vegg hus C 1. etasje samt kostnader relatert til solceller og føringsveier til disse skal dekkes av næringsdelen.
Kostnader for øvrig som kun er relatert til næringsdelen eller kun boligdelen dekkes av den det gjelder.
5-2 Betaling av felleskostnader
Den enkelte sameier skal forskuddsvis hver måned betale et akontobeløp fastsatt av styret eller sameierne på årsmøtet eller av styret. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til framtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen, dersom årsmøteårsmøtet har vedtatt slik avsetning.
5-3 Panterett for sameiernes forpliktelse
De andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekning besluttes gjennomført.
5-4 Heftelsesform
For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk.
- Pålegg om salg og fravikelse - Mislighold
6-1 Mislighold
Sameiers brudd på sine forpliktelser overfor sameiet utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler.
6-2 Pålegg om salg
Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jfr. eierseksjonsloven § 38. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt.
6-3 Fravikelse
Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13.
- Styret og dets vedtak
7-1 Styret - sammensetning
(1) Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og 4 andre medlemmer. Varamedlemmer kan velges. Næringsseksjonen skal ha rett til å utpeke 1 representant i styret.
(2) Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmene er to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges.
(3) Styret skal velges av årsmøtet. Årsmøtet velger styreleder ved særskilt valg. Styret velger nestleder blant sine medlemmer.
7-2 Styrets oppgaver
(1) Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i årsmøteårsmøtet. Styret har herunder å treffe alle bestemmelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer.
(2) Styrelederen skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.
(3) Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de frammøtte styremedlemmene.
7-3 Styrets vedtak
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene.
7-4 Representasjon og fullmakt
To styremedlemmer i fellesskap representerer sameiet utad og tegner dets navn.
- Årsmøtet
8-1 Myndighet
Den øverste myndighet i sameiet utøves av årsmøtet.
8-2 Tidspunkt for årsmøtet
(1) Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni måned.
(2) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.
8-3 Varsel om og innkalling til årsmøte
(1) Forut for ordinært årsmøte skal styret varsle sameierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som ønskes behandlet.
(2) Årsmøtet skal innkalles skriftlig av styret med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Ekstraordinært årsmøte kan om nødvendig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager.
I begge tilfeller skal det gis skriftlig melding til forretningsføreren.
(3) I innkallingen skal de sakene som skal behandles være bestemt angitt. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære årsmøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det etter vedtektenes punkt 8-3 (1).
(4) Både varsel og innkalling til møte kan gjennomføres ved hjelp av elektronisk kommunikasjon.
8-4 Saker som skal behandles på ordinært årsmøte
Årsmøtet skal, uten hensyn til om det er nevnt i innkallingen:
- behandle og eventuelt, godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående år
- velge styremedlemmer
- behandle andre saker som er nevnt i innkallingen
Årsregnskap og evt. revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært årsmøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse.
8-5 Møteledelse og protokoll
Årsmøtet skal ledes av styrelederen, med mindre årsmøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra årsmøtet.
8-6 Stemmerett og fullmakt
(1) I årsmøtet har sameierne stemmerett med én stemme for hver seksjon de eier.
(2) Hver sameier kan møte ved fullmektig. For en seksjon med flere eiere kan det bare avgis en stemme.
(3) I saker som kan tenkes å påvirke næringsseksjonen har kun eier av næringsseksjonen stemmerett. Eier av næringsseksjonen avgjør selv om de mener saken påvirker deres drift. Vetoretten gjelder selv om næringsseksjonen ikke deltar i årsmøtet. Sameiet har plikt til å fremme saken til eier av næringsseksjonen og avvente skriftlig tilbakemelding. Denne bestemmelsen, og eierbrøken for næringsseksjonen kan ikke endres uten samtykke fra eier av næringsseksjonen.
8-7 Vedtak på årsmøtet
(1) Foruten saker som nevnt i punkt 8-4 i vedtektene kan ikke årsmøtet fatte vedtak i andre saker enn de som er bestemt angitt i innkallingen.
(2) Med de unntak som følger av loven eller vedtektene fattes alle beslutninger av årsmøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Ved valg kan årsmøtet på forhånd fastsette at den som får flest stemmer skal regnes som valgt.
(3) Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.
(4) Det kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmer i årsmøtet for vedtak om:
- a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,
- b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter,
- c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap,
- d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom, som går ut over vanlig forvaltning,
- e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål,
- f) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 20 annet ledd annet punktum,
- g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene,
- h) endring av vedtektene.
(5) Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, oppløsning av sameiet samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, krever tilslutning fra samtlige sameiere. Det samme gjelder vedtak som går ut over sameiernes bo- eller bruksinteresser.
(6) Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder:
- at eierne av bestemte seksjoner plikter å holde deler av fellesarealet ved like
- innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser den rettslige rådigheten over seksjonen
- innføring av vedtektsbestemmelser om en annen fordeling av felleskostnadene enn det som følger av pkt. 5.
- Ugildhet (inhabilitet) og mindretallsvern
9-1 Ugildhet
(1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
(2) Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning på årsmøtet om avtale med seg selv eller nærstående eller om ansvar for seg selv eller nærstående i forhold til sameiet. Det samme gjelder avstemning om pålegg om salg eller krav om fravikelse etter eierseksjonsloven §§ 38 og 39.
9-2 Mindretallsvern
Årsmøtet, styret eller forretningsfører kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.
- Forholdet til nabotomt
- Eier av naboeiendom gnr. 103, bnr. 614 brøyter, strør og vedlikeholder sin eiendom
- Sameiet Drivhusvegen har veirett, men ingen rett til parkering på naboeiendom.
- Sameiet Drivhusvegen har ansvar for å brøyte fra sin eiendom til Bernt Lies vei. Dette må skje uten snødeponi på nabotomt i sør (Anders Wigensv veg nr. 22). Forholdet tinglyses.
- Renhold rundt avfallsområdet tilhørende Sameiet Drivhusvegen tilligger sameiet.
- Forholdet til eierseksjonsloven
For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i lov om eierseksjoner av 16. juni 2017 nr. 65.
- Kjøp av overskuddsenergi
Sameiet er forpliktet til å kjøpe overskuddsenergi fra næringseiendommen gnr. 103, bnr. 614. Energi skal selges til markedspris.
- Foretaksregisteret
Disse vedtekter skal registreres i Foretaksregisteret.